Saker som kan gi fri rettshjelp
Fri rettshjelp er en sentral rettssikkerhetsordning i Norge som skal sikre at personer med lav inntekt og begrenset formue får nødvendig juridisk bistand. Mange som står i en konflikt eller en krevende livssituasjon, lurer på i hvilke saker man kan få fri rettshjelp, og hvordan ordningen beregnes. Reglene følger av rettshjelploven og tilhørende forskrifter, og det skilles mellom saker som er behovsprøvd og saker som gir rett til fri rettshjelp uten økonomisk vurdering.
Formålet med fri rettshjelp er å gi reell tilgang til advokat, også for dem som ikke har økonomisk evne til å betale selv. Ordningen omfatter både juridisk rådgivning utenfor domstolene og dekning av advokatbistand i rettssaker. Hvilken type støtte som kan gis, avhenger av sakens karakter og av om vilkårene i loven er oppfylt.
Saker som omfattes av behovsprøvd fri rettshjelp
I mange sivile saker kan man få fri rettshjelp dersom man oppfyller bestemte økonomiske vilkår. Dette kalles behovsprøvd fri rettshjelp. Typiske sakstyper hvor dette er aktuelt, er saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, separasjon og skilsmisse, økonomisk oppgjør mellom ektefeller eller samboere, samt enkelte trygde- og sosialrettslige saker. Også i enkelte saker om oppsigelse av bolig eller personskade kan fri rettshjelp være aktuelt.
I disse sakene foretas det en konkret vurdering av søkerens bruttoårsinntekt og nettoformue. Det er bruttoinntekten før skatt som legges til grunn, og denne omfatter blant annet lønn, næringsinntekt, pensjon, trygdeytelser og kapitalinntekter. Dersom man er gift eller samboer, vil det ofte være den samlede inntekten som vurderes. I tillegg vurderes nettoformue, det vil si verdien av eiendeler fratrukket gjeld. Bankinnskudd, aksjer, sekundærbolig og andre økonomiske verdier kan inngå i denne vurderingen.
Saker med rett til fri rettshjelp uten behovsprøving
I enkelte saker anses behovet for juridisk bistand som så viktig at det ikke foretas noen økonomisk vurdering. Dette gjelder særlig i saker som berører grunnleggende rettigheter eller tvangsinngrep fra det offentlige. Eksempler er barnevernssaker, saker om tvungent psykisk helsevern og andre tvangssaker etter helse- og omsorgslovgivningen. I slike saker har man som hovedregel rett til fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue.
Bakgrunnen for dette er at sakene ofte har stor betydning for den enkelte, og at det er avgjørende for rettssikkerheten at man har tilgang til kvalifisert juridisk bistand. I disse sakene betales det normalt heller ingen egenandel.
Hvordan beregnes fri rettshjelp?
Beregningen av fri rettshjelp bygger på en kombinasjon av sakstype og økonomiske vilkår. Først må det avklares om saken omfattes av rettshjelploven. Deretter vurderes søkerens økonomiske situasjon dersom saken er behovsprøvd.
Dersom inntekten og formuen ligger under fastsatte grenser, kan fri rettshjelp innvilges. Selv om man oppfyller de økonomiske vilkårene, kan det i noen tilfeller foretas en skjønnsmessig vurdering, for eksempel dersom man har særlige forsørgerforpliktelser eller høye faste utgifter.
I behovsprøvde saker må man som hovedregel betale en egenandel. Denne beregnes som en prosentandel av advokatens salær, men det finnes en øvre grense for hvor høy egenandelen kan bli. Egenandelen betales direkte til advokaten. I saker uten behovsprøving betales det normalt ikke egenandel.
Vanlige spørsmål om fri rettshjelp
Mange som vurderer å søke fri rettshjelp, er usikre på om de kvalifiserer. Spørsmål som ofte går igjen, er om man kan få fri rettshjelp dersom man eier bolig, om man tjener litt over inntektsgrensen, eller om man kan få støtte flere ganger. Svaret beror alltid på en konkret vurdering av både sakstype og økonomisk situasjon.
Det er også viktig å være klar over at feil eller mangelfulle opplysninger om inntekt og formue kan føre til avslag eller i verste fall krav om tilbakebetaling. Nøyaktig og korrekt informasjon er derfor avgjørende når man søker.
