Beregning av fri rettshjelp
Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsordning som skal sikre at personer med lav inntekt og begrenset formue får nødvendig juridisk bistand. Mange lurer på hvordan fri rettshjelp beregnes, hvem som har rett på ordningen, og hvilke økonomiske grenser som gjelder. Reglene kan virke kompliserte, men hovedprinsippene er tydelige: Det er inntekt, formue og type sak som avgjør om du kan få fri rettshjelp i Norge.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan fri rettshjelp beregnes, hvilke vilkår som må være oppfylt, og hva du bør være oppmerksom på før du søker.
Hva er fri rettshjelp?
Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som dekker helt eller delvis kostnader til advokat. Ordningen reguleres av rettshjelploven og forvaltes i hovedsak av statsforvalteren og domstolene.
Det finnes to hovedformer for fri rettshjelp:
Fritt rettsråd: juridisk rådgivning utenfor domstolene
Fri sakførsel: dekning av advokatkostnader i rettssaker
Ordningen gjelder særlig innenfor saker som barnefordeling, samvær, barnevern, ekteskap, samboeroppgjør og enkelte trygde- og utlendingssaker.
Hvordan beregnes fri rettshjelp?
Beregningen av fri rettshjelp tar utgangspunkt i tre hovedfaktorer:
Din brutto årsinntekt
Din netto formue
Hvilken type sak det gjelder
Inntektsgrense
For å ha rett på behovsprøvd fri rettshjelp må inntekten din ligge under fastsatte grenser. Det skilles mellom enslige og ektefeller/samboere.
Det er bruttoinntekten (før skatt) som legges til grunn. Inntekt inkluderer blant annet:
Lønn
Næringsinntekt
Trygdeytelser
Pensjon
Kapitalinntekter
Dersom du bor sammen med ektefelle eller samboer, vurderes normalt samlet inntekt.
Formuesgrense
I tillegg til inntekt vurderes nettoformue. Dette innebærer at gjeld trekkes fra før formuen beregnes.
Formue kan omfatte:
Bankinnskudd
Aksjer og fond
Sekundærbolig eller fritidseiendom
Andre økonomiske verdier
Primærbolig tas normalt ikke fullt ut med i beregningen, men betydelig formue kan føre til at man ikke får innvilget fri rettshjelp selv om inntekten er lav.
Saker som gir rett til fri rettshjelp uten behovsprøving
I enkelte sakstyper har man rett til fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue. Dette gjelder blant annet:
Barnevernssaker
Tvangssaker etter helse- og omsorgslovgivningen
Voldsoffererstatning i visse tilfeller
Her foretas det altså ingen økonomisk vurdering.
Egenandel ved fri rettshjelp
Selv om du får innvilget fri rettshjelp, må du i mange tilfeller betale en egenandel. Egenandelen beregnes som en prosentandel av advokatens salær, begrenset oppad til en fastsatt maksimalgrense.
Det er viktig å være klar over at:
Egenandel betales direkte til advokaten
Noen grupper er fritatt for egenandel
I ikke-behovsprøvde saker betales det normalt ikke egenandel
Særlig om skjønnsmessig vurdering
Selv om inntekten din ligger over grensen, kan det i enkelte tilfeller gis fri rettshjelp etter en skjønnsmessig vurdering. Dette kan være aktuelt dersom du har:
Høye faste utgifter
Forsørgeransvar
Særlig vanskelig økonomisk situasjon
Det foretas da en konkret helhetsvurdering.
Hva bør du gjøre før du søker?
Før du søker om fri rettshjelp bør du:
Kartlegge samlet bruttoinntekt
Skaffe oversikt over netto formue
Vurdere om saken faller innenfor ordningen
Innhente dokumentasjon
En korrekt og fullstendig søknad øker sjansen for rask behandling.
Hvorfor er korrekt beregning viktig?
Feil i opplysninger om inntekt eller formue kan føre til avslag eller krav om tilbakebetaling. Det er derfor avgjørende å ha korrekt oversikt over økonomien før søknad sendes inn.
For mange er det også vanskelig å forstå hvordan reglene slår ut i praksis. Små forskjeller i inntekt kan avgjøre om man faller innenfor eller utenfor ordningen.
