Endringer i rettshjelpsloven og rettshjelpsforskriften

Innledning 

Den 15. oktober 2025 trådte endringer i lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven) og forskrift om fri rettshjelp (rettshjelpsforskriften) i kraft. Reformen bygger på anbefalingene fra Rettshjelpsutvalget i NOU 2020:5 Likhet for loven, og innebærer en omfattende modernisering av rettshjelpsordningen. Formålet med reformen er å gjøre rettshjelpen mer tilgjengelig for dem som trenger den, treffsikker og rettferdig, samt å sikre at rettshjelpen ikke svekkes over tid. Reformen legger til rette for et mer digitalisert, effektivt og sosialt rettferdig system for tildeling og forvaltning av fri rettshjelp.  

 

Økonomiske vilkår for fri rettshjelp

Ny modell for økonomisk behovsprøving 

Reformen innfører en ny modell for økonomisk behovsprøving, der søkerens betalingsevne erstatter tidligere faste grenser for inntekt og formue. Denne modellen gir en mer presis og rettferdig vurdering av den enkelte søkers økonomiske evne og skal sikre at fri rettshjelp ytes til dem som faktisk trenger det. Vurderingen gjennomføres digitalt og effektivt gjennom søknadsportalen for rettshjelp. 

 

Beregning av betalingsevne 

For søkere som vurderes individuelt, beregnes betalingsevnen som summen av bruttoinntekt og halvparten av nettoformue, delt på folketrygdens grunnbeløp (G), jf. rettshjelpsforskriften § 1. Hvis beregningen gir et negativt resultat, settes betalingsevnen til null. 

For søkere som er gift eller lever sammen med andre med felles økonomi, skal bruttoinntektene og nettoformuene til begge parter legges sammen når betalingsevnen fastsettes etter § 1. Søkerens betalingsevne utgjør da 0,6 ganger den samlede betalingsevnen, jf. rettshjelpsforskriften § 2. Hvis partene er motparter i saken, formelt eller faktisk separert, eller den ene bor i utlandet og inntektsopplysninger ikke kan fremskaffes, skal søkeren vurderes individuelt etter § 1.

 

Bruttoinntekt og nettoformue

Bruttoinntekt omfatter all inntekt som inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5, jf. kapittel 12, jf. rettshjelpsforskriften § 3. Dette omfatter blant annet arbeidsinntekt, kapitalinntekt, virksomhetsinntekt, pensjon og andre skattepliktige ytelser. 

Nettoformue defineres som samlet formue fratrukket samlet gjeld, jf. rettshjelpsforskriften § 4 (1). Enkelte formuesposter skal holdes utenfor, jf. § 4 (2). Hvis nettoformuen er negativ, settes den lik null. 

 

Dokumentasjon av økonomiske behov

Ved behovsprøving skal søkeren dokumentere bruttoinntekt og nettoformue ved siste tilgjengelige skatteoppgjør, jf. rettshjelpsforskriften § 5. Hvis skatteoppgjøret ikke er tilgjengelig, kan bruttoinntekten dokumenteres med innrapporterte opplysninger om lønn og tilsvarende ytelser. Disse opplysningene innhentes automatisk fra Skatteetaten vi søknadsportalen for rettshjelp. For det tilfellet det ikke er mulig å hente opplysningene automatisk, må søkeren selv fremlegge dokumentasjon på bruttoinntekt og nettoformue. 

Som hovedregel skal skatteoppgjøret legges til grunn, jf. rettshjelpsforskriften § 5 (2). Unntaket er hvis søkeren kan dokumentere at økonomien har endret seg med 15 prosent eller mer siden siste skatteoppgjør. I slike tilfeller skal den oppdaterte informasjonen benyttes i vurderingen. 

Fradrag for forsørgeransvar

Ved fastsettelsen av betalingsevne skal det gjøres fradrag for søkere med forsørgeransvar, jf. rettshjelpsforskriften § 6. Fradragets størrelse avhenger av antall barn: 

Antall barn	Fradragets størrelse
Ett barn	0,5 G
To barn	0,65 G
Tre eller flere barn	0,75 G

Dersom søkeren er gift eller lever sammen med en annen person med felles økonomi beregnes fradraget samlet etter § 2, jf. rettshjelpsforskriften § 6 (2). Opplysninger om forsørgeransvar hentes automatisk fra Folkeregisteret, men kan også dokumenteres manuelt dersom slike opplysninger ikke er tilgjengelige, jf. rettshjelpsforskriften § 6 (3). 

 

Alminnelige bestemmelser 

Lovens formål 

Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som skal sikre at personer uten tilstrekkelige økonomiske ressurser får nødvendig juridisk bistand i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning, jf. rettshjelpsloven (rhjl.) § 1 (1). Ordningen skal bidra til reell likhet for loven ved å hindre at økonomi blir en avgjørende faktor for om enkeltpersoner får ivaretatt sine rettigheter.

 

Former for fri rettshjelp 

Etter rhjl. § 1 (2) kan fri rettshjelp gis som fritt rettsråd (kapittel II), fri sakførsel (kapittel III) og fritak for rettsgebyrer (kapittel IV). Fritt rettsråd er juridisk bistand som gis utenfor domstolene, mens fri sakførsel gjelder bistand i saker for domstolene. 

 

Hvem som kan yte rettshjelp 

Etter rhjl. § 2 (1) kan fri rettshjelp i form av fritt rettsråd og fri sakførsel ytes av privatpraktiserende advokater eller av offentlige advokatkontorer. Advokater og rettshjelpere plikter å informere klientene om muligheten til å søke fri rettshjelp når dette kan være aktuelt, jf. rhjl. § 2 (2). 

 

Godtgjøring og salær

Kongen fastsetter regler for godtgjøring, jf. rhjl. § 3 (1). De nærmere reglene fremgår av salærforskriften og stykkprisforskriften. Salærforskriften inneholder generelle regler om salær til advokater som yter bistand etter rettshjelpsloven. Regler om faste stykkpriser i fritt rettsrådssaker er gitt i stykkprisforskriften kapittel I og II. 

Godtgjørelsen beregnes ut fra en offentlig salærsats, og det er forbudt å kreve eller motta ytterligere vederlag av klienten for arbeid som betales av det offentlige, jf. rhjl. § 3 (2). Det offentlige dekker ikke merutgifter som skyldes valg av advokat utenfor rettskretsen eller rimelig nærhet til klientens bo- eller oppholdssted, med mindre departementet har gitt regler i forskrift om unntak fra dette, jf. rhjl. § 3 (3) og (4).

 

Hvem kan motta fri rettshjelp og når skal man søke fri rettshjelp

Normalt gis fri rettshjelp bare til fysiske personer. Hvis særlige grunner foreligger, kan fri rettshjelp også gis til ideelle sammenslutninger, jf. rhjl. § 4 (1). Det kan bare gis fri rettshjelp for oppdrag som det er naturlig at en advokat utfører i Norge. Fri sakførsel kan bare gis for saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan, jf. rhjl. § 4 (2). Fritt rettsråd kan unntaksvis innvilges ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan etter reglene i § 12. 

Som hovedregel skal fri rettshjelp søkes om før bistanden gis. Imidlertid følger det av rhjl. § 6 at fri rettshjelp kan innvilges etter at saken eller problemet er ferdigbehandlet. Dette gir fleksibilitet og mulighet til å kompensere for utgifter i ettertid. 

Videre følger det av rhjl. § 7 at departementet kan fastsette i forskrift en øvre grense for antall timer rettshjelp som kan innvilges, samt gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av loven. 

 

Refusjon

Dersom en person som har fått innvilget fri rettshjelp oppnår en vesentlig bedring i sin økonomiske situasjon som følge av bistanden, har den offentlige instansen som innvilget rettshjelpen rett til å kreve utgiftene refundert, jf. rhjl. § 8 (1). Hvis fri rettshjelp er innvilget av en advokat eller rettshjelper, skal departementet kreve refusjon. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Det skal kreves inn av Statens innkrevingssentral, hvis ikke departementet bestemmer noe annet, jf. rhjl. § 8 (2). 

Har søkeren gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om sin økonomiske situasjon, eller har det skjedd en vesentlig forbedring i økonomien før rettshjelpen er avsluttet, kan bevillingen trekkes tilbake, jf. rhjl. § 8 (3). Utbetalt salær kan også kreves refundert, og er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. rhjl. § (4).

Etter rettshjelpsforskriften § 21 (1) er det statsforvalteren som kan fremme et krav om refusjon etter rettshjelpsloven § 8 (1) 2.pkt. Rettshjelpsmottakeren har rett til å klage på et refusjonskrav til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven, jf. rettshjelpsforskriften § 21 (2). Dette gir mulighet for en ny vurdering av om kravet er korrekt og rimelig, og bidrar til å ivareta rettsikkerheten i behandlingen av refusjonssaker. 

 

Egenandel

I behovsprøvde saker – det vil si saker der det offentlige vurderer søkerens økonomiske situasjon før fri rettshjelp kan innvilges – skal mottakeren av fri rettshjelp betale en egenandel. Egenandelen dekker advokatens salær, samt godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær, jf. rhjl. § 9 (1). Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsatsen og øker i takt med advokatutgiftene. 

Størrelsen på egenandelen fastsettes ut ifra søkerens betalingsevne, slik den beregnes etter rhjl. § 11 (2) og (3) og § 16 (2) og (3). Søkere med betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp (1G) fritas fra å betale egenandelen, jf. rhjl. § 9 (1).

Tidligere var det advokaten som krevde inn egenandelen direkte fra klienten. Etter reformen skal egenandelen kreves inn av staten. Statens krav om betaling av egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. rhjl. § 9 (2). Rettshjelpsforskriften kapittel II gir utfyllende regler om beregning og innkreving av egenandelen. 

 

Beregning og satser 

Rettshjelpsforskriften §§ 7-10 regulerer hvordan egenandelen i behovsprøvede rettshjelpssaker skal beregnes, hvilke unntak som gjelder og hvordan innkrevingen skal gjennomføres. 

Reglene skiller seg fra tidligere praksis der egenandelen ble beregnet ut fra en grunndel tilsvarende den til enhver tid gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker eller en prosentandel. I den nye modellen skal egenandelen i behovsprøvede saker ligge mellom 1 og 99 prosent av utgiftene til advokatens salær og nødvendige reiseutgifter og reisefravær. Prosentsatsen fastsettes ut fra søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet, og beregnes etter en fast formel: 

Dette sikrer at de med lav betalingsevne betaler mindre, mens de med høyere betalingsevne bidrar mer. 

I tilfeller der rettshjelpsmottakerens betalingsevne reduseres med 20 prosent eller mer fra søknadstidspunktet til advokatens arbeid er avsluttet, kan det kreves at betalingsevnen og prosentsatsen for egenandelen fastsettes på nytt, jf. rettshjelpsforskriften § 7 (2). Dette gir fleksibilitet og tar høyde for endringer i økonomisk situasjon underveis. 

Egenandelen skal betales etter at oppdraget er avsluttet, og det skal ikke betales merverdi av egenandelen, jf. rettshjelpsforskriften § 7 (3). Dette sikrer at mottakeren ikke belastes med avgifter utover det som er nødvendig for å dekke advokatens faktiske arbeid. 

Stykkpris og skjønnsmessig godtgjørelse

I saker der advokatens godtgjørelse fastsettes etter stykkprisforskriften, skal egenandelen beregnes som en prosentandel av stykkprisen, i tråd med prosentsatsen etter § 7. Hvis advokaten bruker færre timer enn det stykkprisen tilsier, eller godtgjørelsen fastsettes skjønnsmessig etter § 15 (fritt rettsråd) eller § 19 (fri sakførsel), skal egenandelen beregnes ut fra faktisk medgått tid. Dette skal bidra til at egenandelen står i forhold til det faktiske arbeidet og ikke overstiger det som er rimelig. 

Unntak fra egenandelen

Rettshjelpsmottakeren skal ikke betale egenandel i saker om fritt rettsråd etter rhjl. § 14 (3) og i saker om fri sakførsel etter § 22 (5). Det skal heller ikke betales egenandel ved fritt rettsråd i saker som godtgjøres etter stykkprisforskriften § 5 (1), jf. rettshjelpsforskriften § 9.

Innkreving

Ved fri sakførsel i de alminnelige domstolene er det Domstoladministrasjonen som har ansvar for å kreve inn egenandelen, jf. rettshjelpsforskriften § 10. Dette innebærer at advokaten ikke lenger skal kreve inn egenandelen fra klienten. Når innkrevingen skjer gjennom offentlige instanser, får man en tydeligere rollefordeling. Denne rollefordelingen kan bidra til økt tillit i advokat-klient-relasjonen og mer effektiv administrasjon. 

 

Fritt rettsråd 

Vikreområde

Etter rhjl. § 10 gis det fritt rettsråd for fri rettshjelp som ikke omfattes av § 15 om fri sakførsel. Det inkluderer både rådgivning og bistand i saker for forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker. 

Vilkår for fritt rettsråd

Vilkårene for fritt rettsråd fremgår av rhjl. § 11. Bestemmelsen skiller mellom saker som gir rett til fritt rettsråd uten behovsprøving og saker som krever en økonomisk vurdering.

Fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 1-10	Fritt rettsråd kan innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger 5G i følgende tilfeller, jf. rhjl. § 11 (2) nr. 1-6
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første, tredje eller fjerde punktum.	i saker etter ekteskapsloven eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i barnevernsloven § 4-2 første og annet ledd og § 4-4 første ledd, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven. for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven, men hvor saken likevel ikke blir oversendt nemnda	i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31	for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen	for leietaker i sak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder leietakerens bolig.
til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse	for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
Til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeprosessloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeld og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand.	i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.
for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.
til ungdom som vurderer å klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e.
for innsatte som er eller har vært helt utelukket fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 17 eller § 37 i mer enn ett sammenhengende døgn, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen overskrider ett døgn.
for innsatte som er eller har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven § 38, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket.

 

Betalingsevnen etter rhjl. § 11 (2) fastsettes på grunnlag av bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgeransvar. Dersom søkeren er gift eller lever sammen med en annen person med felles økonomi, foretas vurderingen samlet, se rhjl. § 11 (3). 

Unntaksvis kan fritt rettsråd innvilges i andre saker, selv om de ikke omfattes direkte av opplistede saksområder, dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt og saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad. Ved denne vurderingen skal det vektlegges om saken har likhetstrekk med saksfeltene som nevnt i § 11 (1) og (2).

Bestemmelsen hjemler også departementets adgang til å gi forskrift om det økonomiske vilkåret og beregningsmetoden, samt særskilte regler for personer bosatt i utlandet som søker fri rettshjelp med behovsprøving, jf. rhjl. § 11 (5). 

Fritt rettsråd i utenlandssaker 

Etter rhjl. § 12 kan fritt rettsråd gis ved saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan. Dersom vilkåret i rhjl. § 11 (2) og (3) kan fritt rettsråd innvilges helt eller delvis for den som er part i en sak som er til behandling av Den europeiske menneskerettsdomstolen eller i barnebortføringssaker etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art. 3. Fritt rettsråd kan også innvilges til den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge og politiet har registrert barnet som savnet eller opprettet en sak om barnebortføring. 

Det skal ikke innvilges fritt rettsråd dersom det anses urimelig at det offentlige dekker bistanden, jf. rhjl. § 11 (3). 

Saksbehandling

Søknader om fritt rettsråd etter rhjl. §§ 11 og 12 skal avgjøres av statsforvalteren, jf. rettshjelpsforskriften § 13 (1). Dette gjelder også søknader om dekning av utgifter etter rhjl. § 14 (2) og (3). Advokaten og rettshjelperen kan selv innvilge fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt i saker etter rhjl. § 11 (1) og (2). Denne egeninnvilgelsesadgangen gir advokaten et delegert ansvar og forutsetter at advokaten eller rettshjelperen har kontroll på beregningen av betalingsevne og kravene til dokumentasjon. 

Godtgjøring 

For de tilfeller fritt rettsråd innvilges i saker som nevnt i rhjl. § 11, skal salæret begrenses oppad til stykkprisen som fremgår av stykkprisforskriften, jf. rettshjelpsforskriften § 14.

Stykkprisforskriften § 5 fastsetter stykkprisene for ulike typer saker som faller inn under ordningen med fritt rettsråd. Tabellen nedenfor viser en forenklet oversikt over stykkprisene som gjelder for ulike typer saker der det ytes fritt rettsråd etter rettshjelpsloven. Hver sakstype har en fastsatt stykkpris som tilsvarer et bestemt antall ganger den offentlige salærsatsen.  

Dersom bistanden varer under to timer, betales 1,5 ganger salærsatsen. For bistand som overstiger to timer, gjelder faste satser som varier mellom 2 og 12 ganger salærsatsen avhengig av sakens art og kompleksitet. I særskilte tilfeller kan det gis tillegg, eksempelvis ved klagebehandling, personlig fremmøte eller når barn blir berørt. 

Sakstype	Stykkpris (x salærsats)	Eventuelle tillegg / merknader
Bistand som ikke overstiger 2 timer	1,5x	Gjelder alle saker i annet og tredje ledd
Utlendingssaker / statsborgerskap, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 1	2-10x	Varierer etter type sak, klage, fremmøte, barn m.m.
Erstatning for urettmessig straffeforfølgning, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 3	5x
Voldsofre i sak mot gjerningsperson, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 4	7x
Vurdering før anmeldelse, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 5	3x
Tvangsekteskap, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 6	12x
Familie- og ekteskapssaker, jf. rhjl. § 11 (2) nr. 1 og 2	7x / 12x	Avhenger av om det gjelder økonomi, barn eller begge
Personskade / tap av forsørger, jf. rhjl. § 11 (2) nr. 3	7x	Gjelder ikke billighetserstatning
Utkastelse fra bolig (leietaker), jf. rhjl. § 11 (2) nr. 4	6x
Oppsigelse / avskjed i arbeidsforhold, jf. rhjl. § 11 (2) nr. 6	6x
Trygdesaker (folketrygdloven § 21-12), jf. rhjl. § 11 (2) nr. 6	7x
Psykisk helsevern-saker, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 7	5x
Konfliktrådssaker (klage), jf. § 11 (1) nr. 8	3x
Straffegjennomføringssaker, jf. rhjl. § 11 (1) nr. 9 og 10	3x	Klage +2x, forlengelse +3x
Andre saker etter rhjl. § 11 (1) og (2)	7x
Saker etter § 11 (4)	5x

 

Dersom faktisk samlet timeforbruk i en sak overstiger det dobbelte av fastsatt stykkpris, og det kan godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner dette, eller det oppstår ytterligere behov for bistand i samme sak, kan advokaten søke om utvidet bevilling til fritt rettsråd etter rettshjelpsforskriften § 15. I slike tilfeller fastsettes salæret etter salærforskriften § 7.

 

Klage

Vedtak truffet av statsforvalteren kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven, jf. rettshjelpsforskriften § 16. Dette gir rettshjelpsmottakeren mulighet til å få vurdert vedtaket på nytt, og sikrer rettssikkerhet og kontroll med forvaltningens praksis. 

 

Fri sakførsel 

Virkeområde 

Etter rhjl. § 15 kan fri sakførsel innvilges i sivile saker som behandles for de alminnelige domstoler, med unntak av forliksrådet, og for særdomstoler, samt i forvaltningssaker etter § 17, kan fri rettshjelp gis i form av fri sakførsel eller fritak for rettsgebyrer, jf. kapittel IV. Særdomstoler omfatter de domstoler som fremgår av domstolloven § 2, samt Arbeidsretten. 

Vilkår for fri sakførsel

På samme måte som ved fritt rettsråd, skiller loven mellom saker som gir rett til fri sakførsel uten behovsprøving og saker som krever en økonomisk vurdering.  

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som nevnt i § 11 (1) nr. 4 og 6, samt i følgende tilfeller, jf. rhjl. § 16 (1) nr. 1-7	Fri sakførsel kan innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger 5G i følgende tilfeller, jf. rhjl. § 16 (2) nr. 1-5.
for den vernepliktige i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner etter forsvarsloven kapittel 4	saker etter barnelova kapittel 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring
for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36	saker etter ekteskapsloven med unntak av saker etter lovens del II og § 91
for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet	saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 3 og 5
for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum	saker etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 artikkel 3 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge
til den som er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig handleevne opphevet etter vergemålsloven	saker etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig
til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5
til den som er saksøkt i sak som nevnt i § 11 første ledd nr. 4

 

Betalingsevnen etter § 16 (2) fastsettes på grunnlag av bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgeransvar. Dersom søkeren er gift eller lever sammen med en annen person med felles økonomi, foretas vurderingen samlet, jf. rhjl. § 16 (3). 

Unntaksvis kan fri sakførsel innvilges dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. I denne vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd. Fri sakførsel skal ikke innvilges dersom det anses urimelig at det offentlige dekker bistanden, jf. § 16 (5). 

Innvilgelse av fri sakførsel

Etter rhjl. § 17 (1), kan det også innvilges fri sakførsel i ankesaker til Trygderetten dersom det økonomiske vilkåret i § 16 (2) og (3) er oppfylt. Det gis ikke fri sakførsel etter første ledd dersom det er urimelig at det offentlige dekker bistanden. Det kan også innvilges fri sakførsel uten behovsprøving i visse saker. Dette er saker som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter helse- og omsorgstjenesteloven, saker for barnevernsnemnda etter barnevernsloven kapittel 14, saker for kontrollkommisjonen etter psykisk helsevernloven § 6-4 og saker etter smittevernloven kapittel 5.

Høyesterett har også en utvidet mulighet til å innvilge fri sakførsel etter rhjl. § 18. Vilkåret er at retten finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse. Dersom særlige grunner foreligger, kan retten også innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer. 

I saker som omfattes av § 16 (1) og § 17, kan fri sakførsel innvilges av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling. For andre saker er det departementet som avgjør søknaden, jf. rhjl. § 19 (1). Bestemmelsen hjemler departementets adgang til å gi forskrift om avgjørelseskompetanse i saker som nevnt i § 16 og forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med behandling av søknader om fri sakførsel. Dette innebærer blant annet at det kan gis regler om at fri sakførsel kan avgjøres ved automatisert behandling. 

Oppnevning av prosessfullmektige

Etter rhjl. § 20 kan domstolene oppnevne prosessfullmektige i ekteskaps- og familiesaker dersom saksøkte uteblir eller ikke gir tilsvar. Oppnevningen kan skje selv om saksøkte ikke oppfyller de økonomiske vilkår, men vedkommende plikter da å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektigen. Beløpet er tvangsgrunnlag for utlegg. 

Ved innvilget fri sakførsel skal domstolen eller forvaltningsorganet oppnevne prosessfullmektig, og partenes ønske skal være avgjørende, jf. rhjl. § 21. 

Hva fri sakførsel omfatter

Rettshjelpsloven § 22 angir hva fri sakførsel omfatter. Eksempelvis dekkes helt eller delvis salær til prosessfullmektige, gebyrer og sideutgifter etter kapittel IV. Det kan også samtykkes til å gi dekning av partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning saken. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som retten ikke har oppnevnt. 

I visse saker, som erstatningskrav fra voldsofre og søksmål anbefalt av Sivilombudet, dekker fri sakførsel også motpartens sakskostnader. 

Etter særskilt søknad kan bevillingen utvides til å omfatte bistand til å gjøre myndighetene oppmerksomme på generelle forhold som måtte ligge til grunn for saken, samt å foreslå endringer eller forbedringer av lovgivning eller forvaltningspraksis. Godtgjøring til prosessfullmektig og sakkyndige fastsettes av den instans som behandler saken, jf. rhjl. § 22 (6). 

Saksomkostninger og godtgjøring

For de tilfeller der en part med fri rettshjelp vinner saken, skal saksomkostningene tilkjennes i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp, jf. rhjl. § 23. Unntaket fra dette er saker som er innvilget etter § 16 (1), jf. § 11 (1) nr. 4. 

Det følger av rettshjelpsforskriften § 18 at salæret skal begrenses oppad til stykkpris etter stykkprisforskriften § 6, dersom stykkpris er fastsatt på saksfeltet. 

Stykkprisen i fri sakførsel er regulert i stykkprisforskriften § 6. I fengslingssaker etter rhjl. § 16 (1) nr. 4 gjelder den stykkprisen som er fastsatt i forskriftens § 9. For saker som behandles av barneverns- og helsenemnda etter rhjl. § 17 (3) nr. 1 og 2, innføres en tidsbasert stykkprismodell. Advokaten godtgjøres med 2,75 ganger den offentlige salærsatsen per time for de to første dagene, og 2,4 ganger salærsatsen per time påfølgende dager.

Dersom det faktiske timeforbruket i en sak overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50 prosent, kan salæret utvides etter rettshjelpsforskriften § 19. For å kunne få utvidet bevilling til fri sakførsel må det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk. I slike tilfeller skal salæret fastsettes skjønnsmessig etter salærforskriften, jf. rettshjelpsforskriften § 19. 

Klage

Vedtak om fri sakførsel som er truffet av en domstol, Arbeidsretten eller Trygderetten følger klagereglene i rhjl. § 27. Alle andre vedtak om fri sakførsel påklages til Statens sivilrettsforvaltning og behandles etter reglene i forvaltningsloven, jf. rettshjelpsforskriften § 20. 

Fritak for rettsgebyr

Formål og omfang

Rettshjelpsloven kapittel IV regulerer adgangen til fritak for rettsgebyrer og tilknyttede kostnader i saker som behandles av domstol eller offentlig forvaltningsorgan. Etter rhjl. § 20 omfatter fritaket behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstol eller det forvaltningsorgan bevillingen gjelder. Dette inkluderer gebyrer etter rettsgebyrloven, godtgjørelse til vitner og sakkyndige, samt kostnader til utdrag i tvistemål og straffesaker. Bestemmelsen sikrer at økonomiske hindringer ikke skal stå i veien for tilgang til rettslig prøving. 

Vilkår for fritak

Vilkårene for fritak følger av rhjl. § 25. Fritak for rettsgebyr kan gis som en del av bevilling til fri sakførsel etter § 22, og følger da samme vilkår. I tillegg kan det gis fritak til personer som ikke har krav på fri sakførsel, men som oppfyller vilkåret i § 16 (2) og (3). Videre kan domstolen gi fritak for rettsgebyrer i skiftesaker, dersom det økonomiske vilkåret i § 16 (2) og (3) er oppfylt. Søknad om fritak kan avslås dersom det ikke anses rimelig at det offentlige skal dekke slike kostnader, jf. rhjl. § 25 (4). 

Innsending og behandling av søknad om fri rettshjelp 

Innhenting av personopplysninger 

Rettshjelpsloven § 28 gir offentlige organer adgang til å innhente nødvendige personopplysninger ved behandling av søknader om fri rettshjelp. Dette gjelder både opplysninger om søkeren og om søkerens ektefelle eller samboer, og kan innhentes fra Folkeregisteret og Skatteetaten. 

Digital søknadsprosess 

Bestemmelsene i rettshjelpsforskriften §§ 11 og 12 regulerer hvordan søknader om fri rettshjelp skal håndteres. De innfører en digital og automatisert prosess som skal sikre effektiv, enhetlig og korrekt behandling av søknader, samtidig som de tydeliggjør ansvar og frister for både advokater og forvaltning.

Alle søknader om fri rettshjelp skal fra 15. oktober 2025 sendes inn gjennom søknadsportalen for fri rettshjelp. Dette gjelder uavhengig om søknaden rettes til statsforvalteren, domstolen eller Trygderetten, og om det dreier seg om ordinær søknad, egeninnvilgelse eller arbeidsoppgaver som skal til statsforvalteren, jf. rettshjelpsforskriften § 11 (1). Både advokater og rettshjelpere skal bruke søknadsportalen når de søker om fri rettshjelp på vegne av klienten. 

Frister og oversendelse

Dersom en søknad har kommet inn senere enn tre måneder etter advokatens arbeid i saken er avsluttet, kan saken avvises, jf. rettshjelpsforskriften § 11 (2). Dette skjerper kravene til rettidig innsending og krever at advokaten har gode rutiner for å følge opp avsluttende saker. Sendes søknaden til uriktig organ, skal den oversendes til riktig instans, jf. § 11 (3). 

Automatisk beregning av betalingsevne og egenandel

Søknadsportalen beregner automatisk søkerens betalingsevne og egenandelsprosent, jf. rettshjelpsforskriften § 12. Systemet innhenter opplysninger fra Skatteetaten og Folkeregisteret, inkludert opplysninger om inntekt, formue og forsørgeransvar. Det tas hensyn til inntekten og formuen til søkerens ektefelle eller den søkeren lever sammen og har felles økonomi med

Automatiseringen skal sikre en objektiv og ensartet vurdering, og reduserer behovet for manuell kontroll og skjønn. Samtidig forutsettes det at advokaten har innsikt i hvordan beregningen skjer, og kan bistå klienten med å dokumentere avvik dersom opplysningene ikke gir et korrekt bilde av den økonomiske situasjonen. 

Disse bestemmelsene representerer en modernisering av søknadsprosessen for fri rettshjelp. For advokater innebærer dette at man må ta i bruk digitale verktøy, overholde nye frister og forstå hvordan automatiserte vurderinger påvirker klientens rettsstilling. Det blir særlig viktig å sikre at søknader sendes i tide, og at eventuelle endringer i økonomi eller forsørgeransvar dokumenteres korrekt dersom automatisk data ikke er tilstrekkelige. 

 

Klageadgang 

Søkerens adgang til å klage på et vedtak reguleres av rhjl. § 26. Etter denne bestemmelsen kan alle vedtak etter denne lov, med unntak av avgjørelser som nevnes i § 27, påklages til departementet. Vedtak fattet av departementet kan ikke påklages, jf. § 26 (2). 

 

Ikrafttredelse og overgangsregler 

Forskriften til den reviderte rettshjelpsloven trådte i kraft 15. oktober 2025. Samtidig ble forskriften av 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp ble opphevet. Fra denne datoen gjelder dermed de nye reglene for vurdering av rett til fri rettshjelp, beregning av betalingsevne og egenandel, samt øvrige prosessuelle og materielle bestemmelser i forskriften.

I henhold til overgangsreglene i rettshjelpsforskriften § 23 får den nye modellen for økonomisk behovsprøving bare anvendelse på saker der rettshjelpsoppdraget er påbegynt etter ikrafttredelsen. For saker som ble påbegynt før 15. oktober 2025, skal rettshjelpsloven og forskriften anvendes slik de lød før endringene trådte i kraft. Dette innebærer at tidligere inntekts- og formuesgrenser, samt tidligere regler om egenandel og salærfastsettelse, fortsatt gjelder for disse sakene.

Skillet mellom nytt og gammelt regelverk knytter seg til tidspunktet for når advokatens arbeid i den konkrete rettsråds- eller sakførselsaken ble påbegynt, og ikke til når søknaden om fri rettshjelp ble sendt eller vedtaket fattet. Det er derfor avgjørende at advokater dokumenterer oppstartstidspunktet for rettshjelpsoppdraget, slik at korrekt regelverk legges til grunn ved behandlingen av søknader og fastsettelse av salær. 

 

 Avslutningsvis 

Det er avgjørende å sette seg grundig inn i de nye endringene i rettshjelpsordningen. Regelverket har direkte betydning for hvordan søknader om fri rettshjelp skal sendes inn, hvordan betalingsevnen og egenandelen skal beregnes, samt hvordan salæret skal fastsettes. 

Behovsprøvingen er nå automatisert og baseres på opplysninger fra Skatteetaten og Folkeregisteret. Advokaten må derfor ha god forståelse for hvordan disse beregningene foretas, og kunne bistå klienten med å dokumentere eventuelle avvik dersom de registrerte opplysningene ikke gir et riktig bilde av den faktiske økonomiske situasjonen. 

Den nye stykkprismodellen innfører faste satser for ulike sakstyper, noe som gir økt forutsigbarhet i advokatens godtgjørelse. Samtidig åpner forskriften for en skjønnsmessig utvidelse av salæret dersom arbeidsomfanget overstiger det som normalt dekkes av stykkprisforskriften, forutsatt at dette kan dokumenteres.